Ærlig talt / 2. september 2016

Når hunder flås levende

Advarsel: Innlegget inneholder sterke bilder (i hodet), sterk video og sterke ord.

Jeg har ikke filter for sånt.

Jeg vil ikke ha det heller.

I går så jeg det igjen, det grusomme som jeg ikke kan tenke på uten å grine. Det dukket opp et bilde på Facebook fra hundefestivalen i Yulin i Kina. (Ricky Gervais legger ikke fingrene i mellom.)

Det tok et halvt sekund før jeg forsto hva som foregikk. Det andre halve sekundet var tiden det tok å rive meg i stykker innvendig.

Å være vitne til at dyr pines, er forferdelig i seg selv. Egentlig holder det lenge å lese i avisa at noen har hengt en katt. Du vemmes, opprøres og skjønner at folk som gjør sånt mangler noe vesentlig i hodene sine.

Å få vite at systematisk tortur skjer ved disse slakteriene i Yulin (og andre steder i Asia) fordi kjøttet visstok skal smake bedre når dyret har hatt et høyt adrenalinnivå under slakt, er motbydelig. Det fins altså folk som syns at deres smaksopplevelse er så mye viktigere enn at dyret de spiser måtte lide etter alle torturkunstens regler for at de skulle kunne slafse i seg noe de fint kunne klart seg uten. Men det visste vi jo, for det fins fortsatt mennesker som spiser gåseleverpostei og spør etter Kopi Luwak-kaffe.

Noen tror at når de spiser ulike dyreorganer, overføres egenskaper og man kan styrke sine egne. Det kan man jo godt tro, men når det rives ut øyne på levende dyr for at et menneske skal se bedre, da syns jeg det er synd og stor skam hvis de ikke åt hjertet i samme slengen, så kunne de kanskje begynne å føle medlidenhet med dyr!

Den avskyelige egoismen topper seg når man slenger sammen disse argumentene for å spise torturerte dyr med overbevisningen om at de magiske kreftene som overføres, øker i styrke hvis adrenalinnivået var høyt under slakt.

Jeg blir kvalm.

Ikke kvalm fordi noen vil spise en hund (eller en hest eller kanin), men fordi alt for mange mennesker ikke vil ta ansvar for den blodig urettferdige og utilgivelige lidelsen dyrene påføres. Det er ikke engang uvitenhet som ligger bak! Dette gjøres med fullt overlegg! En hel industri opprettholdes fordi den står støtt på fire pillarer:  Sadisme, inntjening, egoisme og handlingslammelse.

Hva er det med mennesker som tror at de har rett til å drive rovdrift på alt og alle?

Det spiller da ingen rolle om de mener at de er høyt utviklede apekatter fra ursuppen eller plassert her av Gud eller aliens. Det er fullstendig motbydelig, det er faen ikke greit, og det kommer aldri til å bli det!

Marc Ching, initiativtaker til nystartede “Animal Hope & Wellness Foundation”, mener at den årlige hundekjøttfestivalen i Yulin ikke er hovedproblemet, selv om tusenvis av dyr slaktes i den forbindelse. Det dreier seg om tradisjoner, overtro og levebrød rundt noe som foregår daglig, hele året.

AHWF jobber for å få satt dyrevelferd på dagsordenen i de landene disse tilberedingsmetodene benyttes. I tillegg har Marc foretatt mange reiser til Asia for å få mishandlede og torturerte dyr ut av slaktehusene og til medisinsk behandling. De som overlever skadene blir adoptert bort.

Stiftelsen jobber for å få slakterier til å stenge eller legge om driften. Den har kompensert restauranter for å holde stengt under Yulin-festivalen. Det virker som febrilske forsøk for å redde dem som reddes kan. Det mangler ikke på ideer når man ikke ønsker å kaste bort tiden.

Det mangler heller ikke på kreative ideer når det gjelder å forberede slakt på en måte som “sikrer kjøttets gode egenskaper”. Jeg nevnte høyt adrenalinnivå og tortur. Jeg vet ikke hva du så for deg i den forbindelse, men føler sterkt for å være tydelig, slik at du blir klar over hva som foregår og gjør noe, hva som helst, for å bidra til at dyrevelferd kommer i fokus i Yulin og andre steder der det trengs. Jeg har skrevet en liste.

Hvis du ikke orker å lese, gå rett til videoen, og hvis du ikke orker å se mer enn du allerede har sett for deg, så kan du bare dele dette innlegget nå, så har du gjort noe, og alt er bedre enn ingenting.

Er du klar? (Neivel, men det blir man heller aldri.) Her er noe av det som gjøres mot hundene som samles inn, enten det dreier seg om løshunder eller stjålne kjæledyr.

  • Juling
  • Strømming
  • Nagling til vegg med spikerpistol
  • Beinbrekking
  • Fjerning av lemmer
  • Fjerning av organer
  • Brenning
  • Kveling
  • Koking levende
  • Hele dyret flås levende

Hvis du har lyst til å gjøre noe annet enn å bare grine, banne og fortvile, står du fritt til å engasjere deg, slik som både jeg og millioner av andre har gjort.

Det fins allerede alt fra helt gratis underskriftskampanjer til organisasjoner som trenger din støtte i form av tid, penger og deling av budskap i sosiale medier.

Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.

Her er linker til noen som jobber med dette. Del dette innlegget! Signer! Gi! Gjør noe, for din stemme teller!

 

Takk for at du leste og for at du gjør noe, nå som du vet.

-tanja-


8. juli 2016: Oppdatering

Man kan lure på hva slags menneske som skal til for å lykkes i å jobbe så tett innpå lidelsene som Marc har gjort. Hvor mye det må tåle å se av blod og hjerteskjærende scener og ikke minst høre av skrik som går gjennom marg og bein. Vi som sitter her og ser (eller velger å ikke se sterke videoer) vet at vi ikke hadde greid å få grusomhetene så tett innpå. At vi hadde blitt helt ødelagt. Marc prøvde. Etter sju turer til Asia med livet som innsats, hvor trusler, vold og kidnapping har vært en del av disse, har han måttet overlate driften av stiftelsen til andre medarbeidere. Animal Hope & Wellness Foundation har også inngått samarbeid med andre stiftelser som jobber mot samme mål. Han sliter med å bearbeide det han har sett, for å si det pent.
Kilde: https://www.facebook.com/animalhopeandwellness/

Share:

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *