Livsstil / 13. oktober 2016

Min deilige feng shui-fantasi

Du vet den følelsen når du kommer inn i et hjem som ser ut som det akkurat har vært photoshoot fordi alt er så merkelig perfekt? Og attpåtil unnskyldes rotet, og du lurer på om det siktes til et pent brettet pledd som ligger på snei. Det er nesten så man ikke kan se at det bor mennesker med sjel og personlighet der. Jeg ville tippe på rydderoboter.

Sånn har ikke jeg det.

Jeg har vært flau over rot og uorden, jeg har vært flau over å være flau over det, og jeg har vært flau over å ikke få ut finger’n oftere og få gjort nok med det til at det ikke plaget meg lenger.

Jeg trodde det ble sånn bare fordi jeg var lat. Men så sier «Ryddig hjem»-Nina Wolther i en video jeg så i går kveld, at folk som sliter med det perfeksjonistiske tankesettet kan ha en lei tendens til å gi opp dette med rydding hjemme når de opplever at de likevel ikke kan få det som de vil ha det.

AUGH! Det traff meg! Midt i øyet.

En del perfeksjonister vet hva det er å kjempe både med og mot trangen til det de mener er optimale løsninger. Dette henger dette på greip SELV OM det er teit.

For meg er boligstyling og organisering hjemme et satans ork. Ikke fordi jeg ikke ser muligheter, men fordi jeg ser SÅ MANGE! Er du klar over hvor mye stasj jeg må kvitte meg med for å få den oversiktlige, harmoniske og kreative oasen jeg ønsker meg?

Beslutningsutmattelsen har for lengst blitt en greie. Den stiller opp fra første øyeblikk når jeg vurderer et nytt skippertak. Jeg vet jeg går mot nederlag, for sånn blir det når tingene eier meg og ikke omvendt. Åh, som jeg hater sånne bindinger.

Jeg ga meg selv et løfte da jeg flyttet inn her:

Jeg skal ikke ha like mye med meg fra denne leiligheten, som jeg hadde til den!

Så var det det å ta tak, da, og komme til bunns i pappesker fulle av ting som i flere tiår har hatt status som “kan komme til nytte” og ting som har affeksjonsverdi.

Hva med biologibøkene? Hm. De har jeg blitt stående å lese i hver eneste gang jeg har ryddet kraftig siden jeg tok privatisteksamen i 2007. Jeg tror de må bli.

Det er interessant å kjenne på følelsene i dette. Sparingen på alt mulig handler selvsagt om en illusjon av kontroll og det å være klar for alt (unntatt flytting). Og man har jo aldri så bruk for noe, som rett etter at man har kvittet seg med det! Tenk hvor ergerlig det ville vært om det kanskje skjedde, hva? Best å spare på alt.

Hvor KOMMER dette fra?? Joda…

Jeg kommer fra et hjem der det var to ting vi ikke kastet:

A) Ting som kunne brukes
B) Ting som kunne spises

Sløsing var noe tankeløse mennesker drev med. Det hadde min mor lært av sin mor. Gjerrig var ikke bra, men å være nøysom ga så å si direktepass til selveste himmelriket. (Jeg mener vel egentlig at det er sløsing at ting bare står lagret framfor å bli brukt av andre som kunne trengt dem, men det er nå så.)

Jeg har lært at gjenstander har høy verdi. De er ressurser, selv om de bare ligger der som død kapital i livet ditt og det som verre er.

Men nå er jeg lei. Det å ikke ha oversikt og orden tapper meg for energi. Jeg vil heller bruke tiden på en bra måte, helt uten å irritere meg over noe jeg faktisk kan gjøre noe med.

Hvis ikke tingene er til nytte eller inspirerer meg, skal de ut!

For å hjelpe meg, skal jeg følge feng shui-ekspert Ninas tre gode råd (gratis videoserie). De er enkle (i teorien) og jeg fikk veldig lyst til å ta tak og bli mer bevisst på hvordan jeg tenker og forholder meg til det jeg har. Mye av filosofien er jeg allerede ganske godt kjent med, men jeg trengte en puff nå og har lyst til å lære MYE mer om dette!

Hvis ikke hjemmet mitt er en ladestasjon, så er det ikke hjemmet mitt. Da er det bare et sted jeg bor.

Det er tid for handling. Handling som i action, ikke shopping. Men først, en dans på stuegulvet. Livet er NÅ. Og det kan også være noe av grunnen til at mange av flytteeskene ikke er åpnet.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *