Livsstil / 28. august 2016

Bra nok for deg selv?

“Å nei! Jeg kan ikke ha på meg knekort kjole på jobb, fordi…du vet… FETTKNÆR.”
Det kunne jeg ha tenkt, men gjorde det ikke, ikke på ordentlig. Hvorfor? Fordi jeg ikke gidder slike tanker lenger, og er det noe man kan velge, så er det hvordan man tenker om seg selv.

Etter å ha hjernevasket meg litt ved å bare høre på mennesker med et sunnere selvbilde enn jeg selv har hatt, har jeg innsett en del ting, både om meg selv og disse “andre” som vi har så lett for å overlate beslutningene til.

For eksempel hva slags klær “man kan gå med”. Hvem bryr seg? Jo, det skal jeg si deg, det er noen som bryr seg veldig, og det er de som ikke har bedre å gjøre enn å dømme andres indre ut fra det ytre.

Hvorfor gjør vi det? Sannsynlig fordi vi ikke følte nok trygghet som barn og vokste opp med vissheten om at gunst og kjærlighet måtte kjempes for. (Jeg bare sier det som jeg tror det er.) Er mennesker i en slik tilstand dem du vil gi dobbel stemmerett i livet ditt?

Du er kanskje ikke så sikker selv på at den du er er bra nok, at dine meninger egentlig teller og at du har noe å fare med. Men det er du, det gjør de, og det har du!

Man trenger ikke å være bra nok for absolutt alle, så lenge man absolutt er bra nok for seg selv.

Mye av det vi jager etter, gjør vi fordi vi ikke stoler på vår egen anerkjennelse.

Vi er så forvirret angående hvem vi er, at vi leter etter oss selv i andres oppfatning av oss og i idiotiske tester på Facebook.

Vi kan elske å framstå som noe, vi fikser på utseende og bilder for å oppnå likes og komplimenter, samtidig som vi ikke er glade i den vi er. Det er som om klappen på skuldra og de positive ordene ikke teller og gir kraft hvis de kommer fra oss selv.

Vi er så mye bedre på selvforakt og kritikk. Vi dikter opp negative tilbakemeldinger på ting vi vil gjøre og kaldkveler drømmene våre, sånn i tilfelle. Vi lar livet fare forbi og sysler med det som vi tror forventes av oss.

Vi er ikke født sånn, vi har blitt sånn. Det fantastiske er at vi trenger slettes ikke å forbli sånn. Det er ikke tull at man hver dag har muligheten til å legge om kursen, om så bare en grad.

Hvem er det som kritiserer deg? Hvilken agenda har de? Ønsker de det som er best for deg, eller vil de bare ha noe sladder å fare med eller noen å rakke ned på? Hvor viktig er det, når alt kommer til alt, hva andre sier om deg? Skal frykten for et rykte styre kjærligheten til livet, hvem du er og hvem du kommer til å bli?

Jeg har knekort kjole på jobb, og den ene leggen min er full av mindre pene kloremerker etter at jeg nesten gikk klar av et bjørnebærkratt forrige søndag. Skal jeg vente til de mørke stripene er borte? Den andre leggen har et blågult merke etter at den møtte hjørnet på kjøledøra på Rema. Dette er ikke picture perfect. Eller er det det? Skal jeg vente til jeg får drukket nok vann, løpt nok, spist perfekt nok til at cellullittene KANSKJE blir borte? Hell, no! Livet er for kort og det er sommeren også!

Mye av det vi jager etter, gjør vi fordi vi ikke stoler på vår egen anerkjennelse. #blogg… Click To Tweet

Øvelse: Finn et speil, se deg selv i øynene og gjenta ti ganger: “Du er helt perfekt!” Beton et nytt ord for hver gjentakelse. Det skjer noe. Finn ut hva og tenk litt over hvorfor.

 

Photocredit Dreamstime.com

Lagre

Lagre

Share:

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *