Ærlig talt / 20. mars 2017

10 ting jeg begynte på i 2016, men ikke fullførte

Jeg har alltid trodd at det viktigste av alt er å fullføre, men nå har jeg lært noe nytt.

Det viktigste er å begynne!

I 2016 har jeg kommet i gang med opptil flere ting i stedet for å bare tenke på å gjøre det. Jeg har øvd på å slippe taket i resultatet og ha det greit enten det blir sånn eller sånn på oppløpet. Jeg er ikke ute etter OL-medalje, bare et variert liv.

Her er ti ting jeg begynte på i 2016, men ikke fullførte med glans:

1) 28-dagersdietten i januar. Joda, jeg fullførte de 28 dagene etter boka, og resultatet var overveldende. Men så.

Les mer
Share:
Livsstil / 15. juni 2017

Hjem til inspirasjon

Jeg tok skiltet ned fra veggen i stua og åpnet boksen med tavlemaling. Ordene hadde vist vei da jeg trengte det, men nå var det som om de hadde glødet fra seg. De var de samme som før, men jeg var ikke det.

 

Fra skilt til tavle

 

Det er ingen «big deal», på ingen måte. Det som blir en svær greie, er flyttelasset, eller eiendelene i boden, på loft og i kjeller som man ender opp med når man beholder alt som ikke lenger tjener en hensikt.

Les mer
Share:
Motivasjon / 24. januar 2017

Stoler du på heiagjengen din?

Det hang en tavle med et utsagn på veggen min.

Some people WANT it to happen, some WISH it would happen, others MAKE IT happen

Der har du det.

Jeg har alltid identifisert meg med den andre gjengen der, de som ønsker at ting skal skje, men drøyer i det uendelige å gjøre det som er skummelt. Ikke på alle områder, da, men på noen av de viktigste. Blæh. Men så skjedde det, da, at jeg hang opp dette på veggen i et felles hjem fordi jeg ville minne meg selv om at jeg kunne bli en som fikk ting til å skje. Det var da jeg begynte å innse en del ting.

Bildet ble med videre til mitt nye hjem.

Kommer man langt nok ned innvendig, oppdager man at det ikke er et blivende sted. Det er ikke på steingrunnen i mørket man bør campe og se på utsikten. Men det skal «rock bottom» ha: Den gir ypperlig grunnlag for å sparke i fra.

Les mer
Share:
Ærlig talt / 12. november 2016

Selvbedrag – Slik blir du lykkelig

Kan vi virkelig bare like oss sjøl hvis vi skaper oss et selvbilde som ikke stemmer med virkeligheten?

På morgenturen med vofsen i dag hørte jeg på NRKs podcast Kraft som er verdt å abonnere på. “Har du selvinnsikt?” var tittelen.  Det poppet opp så mange tanker at det ble et innlegg av det. Mest fordi podcasten denne gang ikke dekket det jeg følte var det viktigste av alt. Psykologen som ble intervjuet hevdet følgende:

“Vi trenger en dose selvbedrag for å være lykkelige.”

Hææææ??

“Jeg tenker at for å ha en ok følelse av oss selv, trenger vi en dæsj med selvbedrag. En evne til å se litt bort fra ting, ikke henge oss opp i dumme ting vi gjør… Ikke feste oss ved det, men nesten overse det.”

Her er det fort gjort å snuble! Jeg er helt med på at vi trenger det siste der, evnen til å gå videre framfor å sitte fast i feil vi føler at vi gjør. Men at det skal tilskrives «en dæsj selvbedrag»?

Les mer
Share:
Livsstil / 13. oktober 2016

Min deilige feng shui-fantasi

Du vet den følelsen når du kommer inn i et hjem som ser ut som det akkurat har vært photoshoot fordi alt er så merkelig perfekt? Og attpåtil unnskyldes rotet, og du lurer på om det siktes til et pent brettet pledd som ligger på snei. Det er nesten så man ikke kan se at det bor mennesker med sjel og personlighet der. Jeg ville tippe på rydderoboter.

Sånn har ikke jeg det.

Jeg har vært flau over rot og uorden, jeg har vært flau over å

Les mer
Share:
Livsstil / 4. oktober 2016

Kortreist glede

Da jeg hoppet av bussen etter jobb i går kveld, hadde jeg cirka én time på meg før det ville være for mørkt til å finne fram i skogen. Den hvite blusen og dongeri ble byttet ut med tynn ull og turbukse mens vannkokeren fikset tevannet mitt. Minisekken rommet såvidt en tynn jakke til pausa, termos, kopp og rundstykker med nøtter og frø. Hodelykta til hjemturen fikk henge i beltet. På med sko og avsted. Et kvarter senere tok jeg av fra lysløypa på Voie og skyndte meg inn i skogen på et smalt, svingete tråkk over knauser, myr og lyng.

Når det lange gresset ligger sånn fint over tråkket, er det ikke så lett å se om det er tørt eller vått under. Da foten min skled på en kant, tippet foten nok til at jeg fikk bittelitt vann over randen. Det var nære på, tenkte jeg, før jeg plumpet den samme foten ned i et skikkelig hull og fylte skoen med kaldt vann fra myra jeg gikk langs. Herlig.

Les mer
Share:
Ærlig talt / 24. september 2016

Strømledninger i soloppgang

Morgenlufting av hund. Det er litt kjølig, så jeg har surret en krympet versjon av yndlingsullskjerfet mitt rundt halsen. Det er stille i gaten. En nabo lukker seg ut for en morgensigg. Vi hilser. Himmelen er vakker som i et eventyr, så jeg stopper for å ta et bilde på det eneste stedet på runden i boligstrøket hvor det ennå er mulig å få glimt av horisonten. Jeg løfter mobilen for å knipse himmelen som befinner seg bortenfor stolper, ledninger, hagehekker og silhuetter av hus.

Jeg er så lei av det her!

Det flammer opp i meg i samme øyeblikk. Et sinne trigget av alt som er i veien.

Jeg lengter etter fri sikt.

Les mer
Share: